Det er noens eksamen om få uker, og det er litt upassende fordi denne noen ikke klarer å konsentrere seg om sitt pensum. Hva gjør man da, spør noen seg, og drar fingrene mer eller mindre frustrert gjennom det mørke håret. Man prøver å drikke kaffe. Man sier til seg selv at i morgen, kjære noen, skal du på biblioteket. Akkurat da føler man seg veldig flink, og tenker at dette skal gå helt fint.
Det blir kveld, det blir morgen neste dag.
Da går det ikke. Da er det akkurat som om andre holder noen fast i senga og andre ting som kan distrahere noen fra å gjøre det noen skal. Man sitter bom fast. En ukjent kraft setter plutselig inn, aktiverer musklene i noens føtter til å reise seg, og får noen til å gå ned på kjøkkenet uten at noen har noe bestemt å ta seg til der nede. Det er rart. Man kan begynne å tro på romvesener av mindre.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Hvis det hjelper, klarer heller ikke en å konsentrere seg om pensum. En leser bare for å kunne streke ut etterpå. En får ikke med seg et eneste poeng selv om en bruker en time på ei side.
Men så har jo ikke en eksamen om noen få uker. En føler stor sympati for noen. En foreslår at noen lager en hatt av aluminium. Det bruker visst å hjelpe mot romvesner.
Oj. En slettet noe. Det var ikke meningen. Nå har noen 3 kommentarer. Tihi.
Legg inn en kommentar