brødsmuler og kald kaffe

Ikke i går.
I går husket hun ikke hvorfor man måtte ta av seg nattkjolen før man tok på seg de andre klærne. Hvorfor folk så rart på henne da hun spradet over gata i nattkjole og joggedress for å gå og kjøpe brød i butikken. I butikken som hun hadde handlet i siden 1989. Da Berlinmuren falt, bygde de denne butikken. Stor og fin med tre typer brød og cornflakes. I går kunne hun ikke skjønne hva hun gjorde der. Så hun gikk hjem. I går husket hun ikke at hun måtte pusse tennene før hun gikk og la seg. Med alle klærne på. I dag har hun en ekkel smak i munnen.

Ikke i dag.
I dag husker hun ikke hvorfor hun må vanne blomstene. I dag vet hun ikke hvorfor de bøyer hodet ned mot bakken som om alvorligheten av en dårlig nyhet nettopp har senket seg over kronbladene. I dag er hun ikke sikker på hvorfor hun snubler i dørstokken hver gang hun går fra stua til kjøkkenet. Hun kan ikke skjønne hvorfor kaffen ikke blir varm. Kjelen med vann står da på plata. Den samme kokeplata hun har brukt i snart 63 år. Eller byttet de komfyr i 1989? Joda, det gjorde de. Hun nikker anerkjennende til seg selv. De byttet komfyr i 1989. Da Berlinmuren falt, byttet de komfyr, men jommen har de hatt den samme siden. I dag skjønner hun ikke hvorfor den ikke virker. Eller hvorfor det lukter vondt i kjøleskapet.

Ikke i morgen.
I morgen husker hun ikke hvem jeg er.
I morgen har hun glemt seg selv.