sjå, ein dompap

Jeg er tilbake på nett.
Yeah.

Etter å ha sovet hele dagen i går, stod jeg opp tidlig i dag. Eller tidlig og tidlig. Definer det. Klokken ti trådte føttene mine rett ned i kleshaugen som pryder gulvet mitt. Jeg trådte over haugen og mellomlandet i sofaen i kjellersktuen hvor siste del av julemorgen ble beskuet. Jeg mellomlander. Hvor lenge kan man mellomlande før det blir en endelig landing? Nå skal jeg spise frokost.

Norgeskirken er ekkel.
Homofili er på linje med pedofili, utroskap og pyromani, sier Norgeskirken.
Møter jeg dem, skal jeg hoste dem hardt i ansiktet, og etterpå sparke dem i skinnleggen. Eller omvendt. Kommer litt an på situasjonen. Jeg tar det som det faller seg.

jeg er et juletre

I morgen kommer det på fot. I dag er jeg på fot. Egentlig er jeg på fot nesten hele tiden. Men det tenker jeg ikke over. Tori spiller ganske høyt på rommet mitt. Fant ut en finurlig kobling, men snart sprenger sikkert hele stereoanlegget i luften. Merkelig at det ikke har skjedd for lenge siden. Koblingen har levd i flere sanger. Hah. Jeg er selverklært teknisk geni, og svært begeistret for magevarmeren min. Herlig.

Enda en hyllest til bamsen.

stor hvalhikkebølge

Eg rullar madrassar.
Eg er madrassrullaren.

I dag var eg i studio.
Dette skjedde:

i can see sunflowers passing by

Pepperkakebakedagen
hah

jeg hadde masse mel på hele meg
og deig i magen

hurra for jul og hjemme

Æ e hjemme.
Skulle ha planlagt en million ting, men det ork æ ikke. Det får bli i mårra.
Da skal æ planlegg ka æ skal planlegg, sånn at æ etterhvert kan gjennomfør det. Forhåpentligvis før jul.
Jeje.

Men æ e hjemme.
Hos adventstjerna og alle kattan, og knitrepeisen. Vi har mat i kjøleskapet, og alle småtingan man treng e tilstedet. Julepapir f.eks.

Æ har kjørt bil på glatta! Hah. Det va ytterst interessant, men æ må si mæ fornøyd, for æ kræsja ikke i noen ting. Laga ikke så mye som ei ripe engang. Konklusjon: Æ e dritgod.

Notis til selv: kjør mye, og husk glattkjøring. Særlig husk å spør om nytt bilde og underskrift på lappen, sånn at den faktisk kan brukes til legitimasjon.

Notis bemerket. Nu skal æ spis pizza.

desemberbarn, æ leita etter dæ

Jeg og Renate skulle kjøpe julegaver på Storosenteret. Men hva skuer våre øyne?

























Ææææææææ! Ekle julenisse! Jeg er verdens konge, sa han med dyp røst. Det var nesten som vi kunne høre at den dirret. Helt ned i magen. Jeg ser hva du gjør, sa Julenissen. Alt du gjør. Alt du tenker. Alt du føler. Har du vært snill i år, sa han, og hørtes nesten litt sarkastisk ut. Vi ble bare stående. Svar da, sa han, og lo hånlig. Har dere mistet munn og mæle? Da blir det ingen jul. Det lyste av øynene hans. Som om det brant en ild dypt nede i magen. En ond ild. Jo, hvisket vi. Vi har vært snille. Han sa ikke mer. Han bare satt der. Helt vanlig. Som om han aldri hadde sagt noe. Bare en stor, ubehagelig pappnisse. Snurr, sa Renate. Så gikk vi inn på Storo-senteret.

























Seee, en nisse. Ah. En nisse med juleferie? En nisse som er ferdig med eksamen og styrer med julegavene? En sånn nisse?
Ja. En sånn nisse.

les dette før du besvarer skjemaet

Jeg spydde på sensor.
Ja.
Jeg spydde på sensor.

(neida)

gratulerer til meg

Jeg stod!
Aldri mer Vestens litteratur fra antikken til 1700!
(selv om stoffet plutselig ble mer interessant igjen.)

Sa-a-ngta-a-lu-u-si-i-a. Saaaangtaaaaaaa Luciiia.
Jeg vil gå i Lucia-tog. Skal tvinge de andre når de kommer hjem.
Ah, det blir herlig!

Det er godt mulig at jeg sovner nå.

occultum quatiens animo tortore flagellum

Jeg har bukket under.
For to ibux.
Bra det ikke er mer vin igjen.
(hah)

det knyter seg i hele meg

Jeg er en knute.
- legen var syk, men ingen hadde sagt noe
- jeg fikk vite det etter tre kvarter
- da hadde jeg lest på noe jeg ikke klarte å konsentrere meg om i en time
- og jeg måtte på do
- ett stykk idiot forfølger søsteren min
- jeg hater ryggen min, og amputerer den snart selv med det jeg har for hånden. Skrivende øyeblikk: frisørsaks fra vita
- jeg er svimmel
- jeg har eksamen i morgen
- i morgen har jeg eksamen
- jeg, eksamen, morgen, eksamen, morgen, jeg
- det jeg leser går ut det andre øret, hvis ikke det lager kork midt i hodet, fordi noe informasjon ikke vet helt hvor den skal plassere seg. Jeg har ikke laget kølapp-system enda, og det er litt få hjerneceller på jobb
- min kreative sans er på bahamas
- ovnen på rommet mitt har kontaktfeil eller noe, og vil ikke virke

På toppen av det hele var damen jeg snakket med i skranken ikke hyggelig, og gikk midt i samtalen så jeg ble stående igjen og ikke visste riktig hva jeg skulle gjøre, og rommet mitt er rotete.

Joda.
Fin dag.

ååå hiiiiv og aids

(neida, jeg bare tulte)
Okei.
Det er greit.

Hal i og dra, her er jeg igjen. En sortkledd pirat er min venn! (o hoi)
Jeg må tisse. Vent litt.
Sånn.
Snart er det eksamen. Hah. Før det kommer jeg til å tisse masse. Sikker flere liter. Så skal jeg være lykkelig fordi jeg har hatt eksamen, og ikke tenke på hvordan det gikk. Nå skal jeg snart være usunn med saltstenger og dip. Jeg gleder meg. Jeg skal spise så mye at jeg blir varm. Ovnen min virker bare når den har lyst. Nå har den ikke lyst, så jeg må varme opp med saltstenger og stearinlys.

Jeg skal forske. Er det noen sammenheng mellom hvordan type person folk er, og hvilket drops de liker best i Søppeldynga?

pausefisken

æsj

Bloggen min tar en ekkel vending.

i fell on stage and brakk my neck

(haha)

Gjøredagen har gått riktig så gjørelig. Nå mangler jeg bare å skrive pensumliste.
Jess.

the godfather og kongelig lutfisklag

Tante Anne Berit og onkel Jon. Jeg og tante Anne Berit skulle se film. The Godfather. Vi så to på en kveld, og den siste dagen etter. Nå trenger jeg ikke være flau mer. Nå har eg sett dei alle. Hah. Det var koselig, selv om tre lange filmer på så kort tid ble litt i meste laget. Greit, kall meg en pingle. Nå er det snart barnetv. Yeah.

Onkel Jon skulle på lutefisklag, men det kan ikke nevnes hvor eller når. Det er streng hemmelig, sier han. Men alle må gjerne få vite at det arrangeres hvert år. De er fire stykker, og onkel Jon er president. Derav det fine, kongelige antrekket. "Det heter lutfisk", sier onkel Jon. "Ikke lutefisk. Lutefisk", sier han. "Hah. Du får ikke være med hvertfall." Men han er egentlig veldig hyggelig.

svups

I dag er det ryddedagen, og straks kommer trikken.

det skal sitte på det hjulet der, og dra i ei fjær

Gla-ade jul. Heee-llige jul.
Jeg kan kjenne at det kribler i nesen. Det er noe der inne. Noe som rører på seg. Jeg trekker ut en nellik fra adventskalenderen min, og tenker æsj. Jeg er en stor æsj. Trikken kommer susende. Huj. Og hoj.

Da Findus fikk øye på gubben som sto der og gjode så mye rart, gjorde han nøyaktig det samme. Han skrittet tvers over gangen, målte Pettersens føtter, løftet på en støvel...
Pettersen så undrende på ham. - Hva holder du på med?
- Jeg hjelper deg, svarte Findus. -Hva leter du etter?
- Jeg leter ikke. Mer ville ikke Pettersen si, så han fortsatte å kikke på gangen og fundere.
- Hva leter du ikke etter? maste Findus.
- Jeg leter ikke etter noen ting.
- Det ligger bak støvlene, sa Findus.
- Hva da?
- Ikke noen ting. Det ligger ikke noen ting bak støvlene.

Gubben og katten er fint.
Men nå er jeg redd.

Nellikappelsin, mamma og kaffesøl

Jeg har en nellikappelsin, også har jeg sølt kaffe utover noens mattebøker. Først litt. Så skulle jeg tørke det opp med genseren. Da veltet jeg liksågreit hele koppen utover boken. Og bordet. Og skriveboken. Helt bort til cd-spilleren hvor Eli og Teodor sang og hadde det gøy. Kaffesøl, mens hensikten var å tørke det opp. Jaja. Shit happens. Bæsj skjer. Horats mente at det var viktig at man skrev om noe man hadde bekjentskap til. Ellers ble det bare fjas, mente han. Derfor har jeg valgt å skrive om mamma.

Mamma er litt gøy. Hun prater same-språk i telefonen. "Æ e gannskke goh påh sånn herre saame-språk. Men det e masse anndre språk æ ikke e såh goh påh." Dette sier mamma når hun syns jeg roper litt vel høyt og mye for at hun skal komme fort til der jeg er:
Mamma, mamma, storsauen har lamma!
Ofte sier mamma det. Eller litt ofte. Det som jeg trodde var: Mamma, mamma, storsjøen alamma. Jeg skjønte den aldri helt. Det var bare noe man sa, så da måtte jeg også si det. Følte jeg. Mamma liker kaffe. Mamma liker kaffe så godt, at det er meg en gåte hvorfor hun ikke har brungule tenner. Jeg kom til å tenke på det i dag da jeg var på butikken. Der hadde de Kronekaffe. Da jeg var liten drakk mamma kronekaffe. Tror jeg. Det var i alle fall noe kjent med posen. Det er forståelig. Kronekaffe er godt. Mamma leser også adventskalender:
"4. desember, tjue dager igjen til jul."
Jeg, Marit og Astrid: "Wiiiiiiiiiiiiiiiiiiii!"

Nå skal jeg lese adventskalender. I morgen skal jeg spise sviskeyoghurt og kjøpe adventstake. Adventstjerne er umulig å oppdrive i Oslo. En hovedstadskam. Jeg skal skrive til kongen.

kolon, godt nytt?

"Det er som å kjøre t-bane. Der mannen med langt hår og skjegg i vognen framfor med humper, vet jeg at jeg også må humpe. Samme sted. Samme måte. Ulik tid. (...) Vi er på samme vei. Men det skal enda gå en stund før vi merker det."

Jeg har vært hos min tante og sett The Godfather. Alle tre. Et lite maraton. Skjønner ikke helt hvordan noen kan leve som mafia. Konstant på vakt. Til og med når de sover. Folk som sover burde være fredet. Det er som angripe noen bakfra. Haaaa-jahh! Bare verre. Mennesket er mest menneskelig når det sover. Med åpne hender uten ekkelt innhold. Mafiafolkene hadde samme utstråling som en stein. Hei, jeg er en stein, sa de. Bare ikke høyt. Avslørte du hva du tenkte, var du en død fisk. Ikke nok med å være en fisk, du var atpåtil en død en. Kjipern, kan du si. Det var det sikkert også.

Gubber og katten og nissemaskinen redder min dag. Sammen med Eli og Teodor. Det ligger mandariner i sengen min, men jeg vet ikke hvor de kommer fra.

Jeg lever gjennom bildene

I dag er Oslo hvit.
Jeg er hemmelig.

Det er første desember i dag, i dag er det første desember.
Alle nissunger må opp å stå, ut å gå, det er første desember i dag.
Hurra, hei og hopp.
Renate tar en dans i stuen, og jeg savner Lillepus. Nå jeg blir stor skal jeg ha katt. Gratuler meg med dagen, jeg har dåpsdag. Vi nisser, vi nisser i låver, fjør og skjul, vi gleder oss til jul. Jeg har en gris, og den skal føde. Også skal jeg begynne å spise grønnsaker. Mer grønnsaker. I den blå timen. La-la-la-la-la-la. Fjellfar, vi må finne Storm.

Nå streiker jeg.
Det er for sent å begynne og lese.

hej

Jeg er et apotek.

hejja Idaaaa

Nå er jeg kommet hjem fra Bergen.
Tog i seks og en halv time.
Jeg skal lære meg å fly.

De hadde pyntet til jul her. Krans på døren, og adventstake i vinduet. Rimet lå tykt på porten, og diset til "vokt dem for hunden", som henger så sjarmerende midt i inngangen. På portstolpene lå sneen lett og nesten urørt. Bortsett fra litt uro i det ene hjørnet glinset den i takt med stjernene over furutoppene. Jeg har alltid likt portstolper. Ja. Det er klisjé. Men det gjør det ikke mindre nydelig.

I dag skal jeg kjøpe adventstjerne.

milepæl

Ole: Jeg lurer på hva en bibel smaker.
Ida: Æ trur det smaka litt overflatisk.
Ole: Jeg kan tenke meg at den smaker litt som rispapir.
Ida: Sånn som vi spiste på bambusmarken
Ole: Ja. Også kan man legge sånn ting innimellom, så kan man lage mat. Klinkekuler og zalo, og sånt som man liker.
Ole: Har du smakt sånn stearinmarinert flaxkalender?
Ida: Ja, host. Host.
Ole: Ja, du har det ja.
Ida: Host.
Ole: Det smaker litt som bankkortet mitt som er gått ut på dato.
Ida: Ja, det va ikke særlig godt, det huska æ.
Ole: Man skulle tro at det som man skraper av smaker godt, for det ser litt ut som et krydder. Men det gjør ikke det. Det smaker ikke godt.

Idag ble Bergen mørk rett etter at vi hadde stått opp. Jeg har ikke vært oppe i tolv timer ennå. Men jeg har vært på ICA. Og snakket med Elin. Og spist pizza. Ida fornærmet Selgerfaen som ringte meg. De skulle selge med noe ekkelt. Kaloristoppere. Er jeg tjukk? Nei. Tenk. Jeg er ikke det. Tjukk kan du være selv. Selg. Hah. Det skal jeg si neste gang. Også legge på. Det er teit å bare legge på. Det skal jeg gjøre. Det blir gøy.

Jeg skal ake til jeg dør.

utsatt til tusen, og gjennomført bra

Jeg er flink. Nå har jeg funnet fram til den blå steinen helt av meg selv. I Bergen. Etter at jeg møtte Marte. Det var koselig. Marte hadde tatt av gipsen, og kunne ikke gå i trapper. Helst ikke. Så vi gikk ikke i bakker. Vi tok masse bilder. Og satt på kafé og drakk mørkevarm sjokolade. Mørk, varm sjokolade.

Bergen hadde veldig fint lys. Vi møtte to av venninnene til Ida, også gikk vi på kafé. Igjen. Så var det mørkt. Bergen by night. Jeg tok bilder igjen. I mørket. Så dro vi hjem og lagde gløgg og brownies. Lene og Bodhild kom, og drakk opp all gløggen. De spiste brownies. Bronis som Lene sa. Hun fant ikke ut hva som var rett skrivemåte. Så ringte Elin. Det var fint. Nå skal jeg legge meg. I dag har vært en gjennomført bra dag.

Wow, beibi.

yeah, yeah, yeah, og ja

hej
Nå er jeg i Bergen. Har foreløpig ikke sett Bergen i dagslys, fordi vi sto opp og spiste frokost, også var lyset borte. Men vi så et fyrverkeri over Grieg-hallen, så da var det greit.
Ida sitter over skulderen min.
"E det irriteranes at æ ser ka du skriv?"
Ja.
Det er det.
"Æ skal se bort. Hm. Kanskje æ skal puss tennern? Neeei, men da bli æ så på etterskudd. Jo, men da kan æ sjekk mailen når du pussa tennern. Ja. Det va lurt. Vil du hør verdens kuleste sang? Åååå, æ har dott i øret. Æ lura på ka dott i øret egentlig e for nå."

I morgen er det første søndag i advent. Yeah. Jeg må kjøpe adventstjerne.
Vi skal bake brownies og lage gløgg. Bortsett fra at vi glemte å kjøpe både browniesingredienser og gløgg, blir det sikkert en suksess.

Jeg har fått sånn merkelig ikke-huske-hva-du-har-skrevet-periode. Jeg får svar på mellinger jeg ikke kan huske å ha skrevet. Gjør det meg til syko? Jeg sovner. Bare at jeg er våken. Krejzi.

"E du itj ferdiiiii? Bjørn Dæhliiie! Ida puster på meg. "Freeeesh." Najs. Jeg må pusse tenner.

bergen og ida og hei og hopp

Jeg skal til Bergen.
Yeah.
Jeg må dra herifra klokken kvart over tre, men har ikke begynt å pakke ennå. Dette blir et interessant prosjekt i mitt liv. Pakke på under tre kvarter. Til fire dager.

Har alle det bra?

statusrapport, fin

Ferdig.
Det er så deilig at sånne ting har en slutt.

statusrapport forts.forts.

satanoppgave, kast dæ sjøl ut av vinduet og land på hodet hardt nedi hælvette!
jeg sitter fast.
så fast at jeg ikke lenger klarer å skrive noe, bare for å ha skrevet noe.
hah.
universitetet, jeg hater deg.
og gøril har glemt å kjøpe brød.

zuzz

statusrapport forts.

Klokken er to over fire.
Jeg må på do.

Klokken er elleve over fire. Jeg har laget iste.
Det gjenstår 2142 tegn.
Antall minutt til oppgaven skal leveres: 420
Jeg har skrevet meg opp. Nå må jeg bare skrive 5,1 tegn i minuttet, i motsetning til 7,1 ved forrige statusrapport.
Feilkilde: rundet av til hele time.
Positivt: iste, elin og tanken på endt oppgaveinnlevering
Negativt: prolaps, en for mye

- kom å kyss meg! og hun hoppet bortover.
-det er ikke meningen at du skal forstå noe av dette, sa hun. -det er metafysisk og selvrefleksivt.
- jeg vil sove, sa jeg.
- ja, sa hun. - når du ikke har forstått det, da kan du sove.

statusrapport

Klokken er ett på elleve.
Jeg suger i oppgaveskriving og på en dundersalt.

Statusrapport 23.00:
Jeg sliter.
Det gjenstår 5526 tegn. Mellomrom ikke innberegnet.
Antall minutt til oppgaven skal leveres: 780.
Gjenstående tenketid: hvis kjapp tenking
Tid til å lese sekundærlitteratur: nei

Jeg fikk en telefon. Jeg tok den. Nå er klokken mer. Jaja.

som i den gang da

Jeg har 22 stearinlys på rommet mitt. Jeg er up to date. Hah.

stearinlysdagen

Ja.
Så kom livet, dere. Jada. Hardt og brutalt, kom det, uten å gi noe slags forvarsel. En dag var det der bare, med sine oppgaver og plikter, moralske og lovmessige greier som man skulle følge. Sånn plutselig. Ingen gitarer og badeballer, i alle fall ikke før middag. Allmenngyldig var det visst. Og det strakk seg rundt hele verden, både øverst og nederst. Som en veldig tjukk slange som legger på seg enda mer, og biter seg selv i halen. Du kan ikke rømme, sa mamma. Du må bare gjøre det. Gjøre livet ditt.

Oppgaven skriver ikke seg selv, ser det ut som.
Nå har jeg sittet i senga i hele dag
og skrevet
og lest
og sovnet
og skrevet
og lest
og tent stearinlys
og drukket kaffe
og sølt kaffe utover hele sengen og Europeisk litteraturteori fra antikken til 1900
og drukket vann med sitron i
og sølt vann med sitron i utover hele gulvet
og skrevet
og klusset
og tent stearinlys
og fortvilt
og panikkert
og knasket smertestillende.
"Du får ikke sitte så mye", sa legen til meg.
Hah.
Prøv du å skrive oppgave stående. I fire dager.

Jeg lever på smertestillende. Og kaffe. Jeg er blitt en av dem. Forskjellen er at jeg spiser i tillegg. Ikke fortvil. Jeg er egentlig en sunning. Sunn altså. Også har jeg sett Trond Nagel Dahl. Den skal jeg leve lenge på. I tillegg til naproxen, kaffe og sitronvann.

jul (igjen)

Jeg skal ha bunad og krøller på julaften. Når dette oppgavestyret er over, skal jeg kjøpe adventstjerne. Når den henger i vinduet mitt, vises den fra veien.

Dette er min disposisjon til oppgaven jeg må bli ferdig med i dag:
-Innledning (vekt på gjenkjennelse og omslag)
-Gjenkjennelse (anagnórisis) og omslag (peripéteia) i "Kong Oidipus"
- Oidipus som tragisk karakter
- med hovedvekt på gjenkjennelse og omslag
- skyld i forbindelse med hamartia
vs.
skjebne i forbindelse med hamartia
- Avslutning (uklart, oppsummering)

Jess.

aaaaahhhhhhh

Oslo våknet til sne. Bortsett fra alle som hadde stått opp veldig tidlig, slik at sneen ikke rakk å lande før de var på føttene. Nå sner det litt. Men jeg aner at det er mildvær.

Jeg har laget gløgg.
Nå skal jeg drikke den.
Mens jeg gjør oppgave.

Hva er det i gløgg som gjør at den blir så fort kald?

nå sner det, ønsket jeg

Jeg har jukset.
Jeg har drukket gløgg, tent kongerøkelse og hørt på julesanger.
Det er ikke desember, men jeg får lov å jukse. Så lenge det gjør meg glad.
Og det gjør det.

jeg kan se gresset på min side

Rommet mitt er iskaldt,
og jeg skulle ønske jeg sang som Sissel Kyrkjebø.

utsettelse på oppgaven

Takk universet for at det skjer sånne ting med meg.

alt for ingenting, mye for alt

Ja, tenkte jeg. Smågodt er tingen. Da blir det sikkert lettere å gjøre oppgavene. Tanken kom etter at jeg hadde vært på kiwi og kjøpt pålegg og fetaost. Ære være fetaost. Da jeg var kommet ned til Storo, fant jeg ut at den eneste plassen de har peacemerker som jeg vet om, er på Blindern. Jaja, tenkte jeg, og kastet meg på banen som stod og ventet. Sikkert bare på meg, for som kjent snurrer verden rundt et midtpunkt, og noen ganger har jeg ikke helt kommet bort i fra at det midtpunktet er meg. Litt som i Truman Show.
Bomtur.
For på Bilndern hadde de alt utenom en ting. Peacemerker. Så da var det bare å gå ned og vente på banen igjen. Iskald impulshandling, og jeg fortvilte litt da jeg bare fant en vott i veska. Plutselig kom jeg på at de har Shell på Ullevål. Aha. Løsning på problemet. Jeg regner med at alt har en mening, også bomturen til Blindern, for på Shell på Ullevål var det tilbud på smågodt, og jeg fikk masse godter for ikke så veldig masse penger. Min flaks har snudd, men har fortsatt bare en vott. Envottsflaks. Skulle kjøpt et flakslodd mens jeg først var i gang.

Nå har jeg godter. Masse.
Nå mangler jeg bare tid.

i think i made you smile

Sol

Stod opp tidlig, og dro med Renate til Bårdar for å se på huskonsert. Frysninger. Universitetet er malplassert i mitt liv. Malplassert. Universitetet. Tetetet. Uuu, så kuuul. Mistet trikken. Gikk opp masse trapper, før vi fant ut at vi var på feil plass. Gikk ned igjen. Ble imponert. Mistet trikken. Igjen. Gikk til vita. Kjøpte mascara. Kjøpte =oslo, og ønsket selgeren en hyggelig dag. Danset til en som spilte trekkspill på et gatehjørne. Gikk over et gangfelt. Snudde. Gikk tilbake. Rema. Iskaffe. Jammi. Ja, jeg har en krone. Elleve. Sol. Rakk trikken. Kontroll. Billettkontroll. Første gang siden jeg flyttet hit. Viste månedskortet. Sang glade jul veldig lavt. Sang glade jul litt høyere. Renate var andrestemmen. Lekte med iskaffekartongene. Litt bak ryggen til han i setet foran. Han merket det ikke. Gikk av trikken. Sol. Kaldt. Frostrøyk. Gikk oppover bakken. Sang glade jul i operaversjon. Bassversjon. Fant en katt som lå krøllet sammen i gresset. Den varmet seg. Vant tillit. Etter å ha stått der en stund. Den var liten. Og god. Jeg savner Lillepus. Den ble i gresset. Kosekatt. Kattekos. Sang Sound of Music. The hills are alive. O-o-o-ooo. DU e alive. Renate spiller gitar. Hun har laget kaffe. Klokken er to. Jeg skal begynne å gå mer ut av huset. Til byen. Sol. Håper den fortsetter. Det er fint å kunne se lenger enn to meter.

Jeg har en kul kindereggfigur. Den setter spor.
Mye setter spor.
Sporveier.
Haha.

oppgaveresultat

Før var jeg flink til å skrive. Nå er det borte. Farvel mitt skrivetalent som forsvant så plutselig sammen med mitt spirende talent på piano som jeg egenhendig fikk bukt med da det for alvor begynte å utvikle seg.

Jaja, sukker jeg, og mens jeg hører meg selv synge en gripende sang om været, tenker jeg tilbake på den tiden da jeg var lykkelig å hadde talenter. Ikke det at talenter er nøkkelen til lykke, nei så langt derifra, tenker jeg så, og høres ut som en svart-hvitt-film fra 1934, hvor det ikke var viktig hvilken farge man hadde på håret, for nyansene kom ikke til syne uansett. På film i 1934 hadde man enten mørkt hår eller lyst hår. Hvitt eller svart, og fargene på klærne passet alltid sammen. Det var også sjelden man hadde urenheter i huden, for lufta inneholdt ennå frisk fjelluft som rant nedover fjellet og la seg i rennesteinene. Nå, i de nyere tider, har vi utviklet en mur, slik at fjelllufta enten må være veldig sterk, eller ha nøkkel for å komme inn. Siden den ikke er velsignet med rå muskelkraft eller gullnøkkelen til samfunnet, må den bli på fjellet der den hører hjemme. Fint, tenker vi, sånne innvandrere er ekle, mens vi fortviler over ansiktsrensen som bare gjør det verre, og dekker over kvisekraterene med tre cm. foundation. Foundation, ja, tenker jeg, og kommer på at jeg egentlig skulle skrive oppgave her jeg sitter. Det var mitt mission. Men det er mulig at jeg sovner fra det. Uten talent er det vanskelig å begynne på noe stort.

jeg tusler inn på rommet mitt

so close, but then I tipped a candle

oppgave = liten framgang.

Dette har jeg nesten gjort i dag:
- brent tomatsuppen fast i bunnen av kasserollen
- knust et glass
- sammenlignet to sonetter
- skrevet en oppgave om Kong Oidipus i lys av Aristoteles poetikk
- ødelagt fingrene mine med gitarspilling
- vært på butikken
- bestilt mer Tori Amos
- kjøpt billett til Bergen
- dratt til Holmenkollen for å springe i trappene

Noen ideer uten sammenheng?

vet du hvor jeg bor?

Oslo har så mange muligheter. En av dem er å gå seg vill. Det gjorde vi i går. Mens vi gjorde det, kom vi til en basketballbane, hvor vi stoppet fordi jeg syntes vi måtte det, og gjorde noen stunt. Og noen ikke-stunt. Klokka var en time mer enn den var fordi jeg hadde glemt å stille den. Vi var en time foran på basketballbanen og stuntet.

lørdagskveld i grefsenveien

Da jeg kom hjem fra Elin i går etter å ha pakket tretten tyrkisk peber i munnen på en gang, bare for å se hvor mange jeg kunne få plass til på en gang, var Renate og "Gørret" i full lek på gulvet. (Jeg får plass til mer enn tretten. Etter tretten var det bare kinnene som var fulle, men banen kom, så jeg måtte gi meg. Interessant å sikle tyrkisk peber i offentlig transport.) De trillet volleyballen fram og tilbake, og hadde et støynivå som sikkert nådde richters skala. Jeg og mine salte pingviner ble kastet rett inn i sammensuriet av lyder og bevegelser. Herlig.




















Renate og Gøril poserer. Volleyballen lå halvfornøyd i bakgrunnen fordi den ikke fikk være med.




















Ah, det va deilig.




















Du, har æ nå i ansiktet som ikke plei å vær der? Nei? Nei, bra.















Mmm.















Vyyyyyy!

Da vi var ferdig med å knø på gulvet, så vi den store klassefesten med Hege og Britt Elisabeth, og lo så vi fallt ut av sofaen, før Gøril sovnet og jeg og Renate fant en suppefilm på tv3.
Hovedingredienser til en bra kveld:
- salte pingviner
- kamera
- gøril
- renate
- ball
- et gulv
- hege skøyen og britt elisabeth haagensli
- dan børge akerøs latter

Nå har jeg fått tre av tori-cd'ene. Merkelig måte å sende det på. Håper at den fjerde kommer snart. Sikkert. Så må jeg bestille en til. Og åpne Kalle pez-heffalomp. Jammi.

jeg elsker kastanjer

og
noen ganger glemmer hun å puste.


I går va det en bil som nesten kjørte på mæ. Det e andre gangen det har skjedd på fire daga. E æ en sånn som ikke vises? Den første gangen va det lyst, og den andre gangen hadde æ til og med på mæ refleks. Det e ikke så mange som har det. Skulle tru at man ble lettere lagt merke til da. Men neida. Dokker hadde strøke på oppkjøringa alle sammen!

jess

Hoi, i dag har jeg gjort mye.
- stått opp
- ryddet rommet grundig
- tørket støv
- renset komfyren
- gjort ferdig oppgave
- skrevet ut oppgave hos øystein
- kjøpt ramme
- vært med marius
- vært med øystein og christian
- hujet og hojet
også skal jeg til elin og spille piano.

Så effektiv har jeg ikke vært på minst en måned. Herlig, bjørn dæhlie.

high on your cloud

(Jeg plukker blomster, og jeg er utstøtt.
Utstøtt
ut
støtt
alltid ute. Jeg kommer
aldri inn
igjen)

du skal aldri si aldri, sa hun og lo
haha høyt og lenge
jeg stod der, og kjente tydelig at det begynte å snø
ja,
det gjorde ikke det
og med blomstene i hånden stod jeg foran henne og kjente feil
en tusenfryd gled ut av grepet mitt
mellom
fingrene og tok hennes oppmerksomhet
haha blomster, har du plukket blomster, sa hun og røsket dem til seg
da forsvant de

pick out your cloud

Jeg har hatt en drepende kjedelig forelesning, men ellers er det en fin dag. Tror Heffalumpen gjorde en god jobb, selv om den fortsatt ligger i papiret sitt. Jeg skal pakke den ut og kalle den Pelle. Så skal jeg ikke spille gitar, for jeg har vondt i fingeren.

Det lukter vår selv om vi er i november, og klokken seks skal jeg på boksalg. Et bokloppemarked. I dag er det nitten dager igjen til første søndag i advent.

Jag gillar dej
du är kul
och löven dansar med vinden

solveig, du liksom. hah.

Happy thoughts, happy thoughts, happy thoughts,
happy thoughts,
happy thoughts, happy thoughts
happy thoughts.

Er det greit for deg at jeg skriver kryptisk?
Er det noe feil i det?
I så fall kan du godt si det med en gang.

Jeg kjøpte en Pez-figur i dag.
En heffalomp.
Den er søt og lilla, med store ører, og en hårtust på toppen.
Hårtusten er rosa, også kjøpte jeg farris.
Nei, bris.
Frisk bris fra venstre.

I dag var været fint helt til det ikke var det lenger. Solen har depresjoner. Hvis dette var et skuespill, hadde sola nå spilt istapp nr. fem fra venstre. Din rolle graderes ned. Du har hatt din storhetstid. Det vet du. Skyene hadde tatt over. Likevel kan jeg ikke finne min sky. Jeg som trodde at det skulle være nok til alle. Så feil kan man ta.

Sandra, Tori og jeg

i er eit steinras og du skal falla med meg

Jeg ser at jeg skulle snudd bildeserien.
Jaja.
Shit happens.
Begynn fra bunnen.

Gøril har fått ny mobil. Det er en siemens, den fine med blomstret deksel hvor man kan bruke skjermen som speil. Men skinnet bedrar. Man skal ikke skue hunden på hårene, for bak alle blomstene skjuler det seg en idiot. Den nekter og sende mms-meldinger fordi den ikke finner nettet sitt. Snakk om å være distre. At alle numrene Gøril hadde lagret forsvant, er riktignok ikke mobilens skyld. Gøril må kanskje lære at "slett alle oppføringer" faktisk betyr å slette alle oppføringer, men alt annet den finner på å trasse med, er bare mobilens egne gjerninger.

Det den kan derimot, er å spille inn lyder. Så etter en og en halv time med Et kongerike for en lama og mye latter, fant vi en ny lørdagsaktivitet: ta opp lyder fra tv. Det har vi gjort i dag. Helt til det ble kaldt i huset fordi vi måtte lufte ut stekt fisk-eimen som svirret rundt og gjorde oss kvalme. Renate stekte fisk til middag. Da kledde jeg på meg litt mer enn nattklær, mens Gøril gikk i dusjen. Dit skal jeg nå. Destinasjon: dusjen.

Ah, jeg gleder meg.
Så skal vi feire bursdagen til Renate.

du-du-rutu-duuu

det er akkurat som om jeg føler noe

hm?

eh, unnskyld, men jeg tror det er noen på puppen min

du passt wohl auf, dass niemand's sieht

Ja:
- å være en plass det er varmt, hvor jeg ikke får vondt i ryggen, og hvor jeg har absolutt ingenting jeg må ha gjort
- at folk skriver navnet sitt, eller hvertfall et slags navn når de kommenterer bloggen
- sjokolade
- en lang klem
- senga mi
- at pizzaen lager seg selv
- sang
- te
- oversikt
- gulvteppe
- sol
- ullteppe, kakao og mammas boller
- André Bjerke
- lese en bok fordi jeg har lyst
- fin sne og iskald stillhet
- fyrstikklyden
- adventstid med stearinlys, Eli og Teodor og lesbare adventskalendere
- bølgetopp
- antipremenstruellitet
- ord som ikke finnes
- knitring fra peisen
- femtiøringer på bakken
- rekke svingdøra før neste sving

Nå har jeg kjøpt poteter.

måtiveisjån

Jeg har vært på biologiforelesning igjen, og nå har jeg funnet ut hvorfor jeg ikke klarer studiet mitt. Jeg er ikke motivert. Før trodde jeg det var en sånn ting som man bare sa fordi man ikke gadd å gjøre skolearbeid. Det er ikke det. Det er nesten fysisk og psykisk umulig for meg å gjøre oppgavene til rett tid. Å begynne på dem er en ting, men å gjøre dem ferdig går ikke. Det er en sperre, et svart speil som sender meg tilbake og fester meg fast i stedet Hvil, hvor man er konstant trett og ikke klarer å se det positive i så veldig mye. Der er jeg.


Mitt liv er som en forkjølet utgave av Hotel California, hvor det er hakk i plata, og ingen slår i spilleren for å få sangen til å gå videre.
"You can come every time you like, but you can never leeeaaave, but you can never leave, but you can never leave, but you can never leave."

Men.
Det er alltid et men.
Det er egentlig bare skolen som er nedtrykksfaktoren. Og at jeg begynner å få problemer med doble konsonanter og orddeling. Hva skjer i verden?

Positive ting i dag:
- elin
- mitt elskelige bofellesskap
- tanken på jul
- renates bursdag
- gaven fra Ole
- hvitløksbrød
- nattasang (snart)

Jeg gleder meg til jul.

GRATULERER MED DAGEN, RENATE!
Nu kan du kjøp hele polet om du vil!
Gla i dæ!

Jeeeei

Pittelille Astrid, men kjære søster har bursdag. Hun er stor. Når hun står rekker hun akkurat nesten til toppen av hodet mitt. Men ikke helt. Fjoh. Bursdag. Hjemme spiser de kake. Hei, alle sammen! Seksten år og greier. Hvem hadde trodd det da hun klippet av seg all panneluggen i en alder av fire, og kom ut med et stort smil om munnen og utbrøt "så fiiiin æ va". Eller da hun et ukjent antall ganger marsjerte inn på kjøkkenet i ren frustrasjon, hentet kjøkkenkniven, rettet den mot meg og hylte "Du får ikke kom bursdagen min!"

Ha en super bursdag, Astrid!
Bursdagsgave får du seinere en gang. Overraskelseeee!
Og nei, æ e ikke full på søndaga.

gratulerer med november og sånn

Dagens gode gjerning:
Blitt Feltpartner i Leger Uten Grenser.
Jeg betaler 50 kr i måneden, og får god samvittighet tilbake.
Det var sånn han sa det, han artige fyren som kom sprettende mot meg da jeg kom ut fra bunnpris. Siden han var så hyggelig, sa jeg ja. Leger Uten Grenser er bra. Det er ikke Høyre.

I dag var foreleseren flink. Det synes å være en mangel på flinke forelesere på Bindern. Enda han var svensk, skjønte jeg mer av ham enn av de andre. Det var norsk. Bare at det var svensk. Ingen ekstreme fremmedord bare for å stauere sin egen akademiske posisjon. Herlig. Han snakket barne-tv-svensk. Og hadde hvitt krøllete hår. Og satte ting i en logisk sammenheng. Jeg skulle ønske jeg var svensk.

Resultat av min og Renates trikk- og banetur hjem fra Elin i går:

Halloween
Det klirra i klangen. Trikken kommer.
Vi må få kustus på søvnprobleman vårres.
DU e en moskus.
Moksus i søvnproblemet ditt kanskje. Moksusoske.
Vess du har bart.
Spurv!
Jei.

hjem

I helgen hadde vi folkehøgskole-reunion.
Først var det som å komme hjem. Herlig å treffe alle sammen igjen, og se at det var det samme. Ingenting var forandret. Da hele klassen sang Starmaker var alt som det skulle være.

Så var det som om vi alltid hadde vært der.
At vi fortsatt var elever, og drev på med vårt i det lille, halvisolerte samfunnet.
"Æ skal bare hent nå på rommet. Når va det vi skulle møt i storsalen?"
Vi var på rett plass til rett tid, og vi hadde ikke vært fra hverandre i nesten et halvt år.

Så var det vondt. Utrolig vondt.
Silje: "Dette er et kulturkræsj. Litt brutalt og jeg er sliten i sjela mi."
Sjelen min rives i stykker, og jeg kan ikke gjøre noe med det. Det er som å leve mellom to forskjellige verdener. I to forskjellige tidsperioder.

Det er så mye tåke i Oslo.
Så ufattelig mye tåke.

En epoke er over.
Og jeg hater det.

jaaa

Det kommer masse folk. Vi skal ha reunion med folkehøgskolen.
Åh, dette blir gøy.

Jeg og Renate har gått en tur. Vi gikk der vi aldri har gått før.
The rain are reflexing your tears.
Vi skal bli bestemødre sammen. Våre barn skal gifte seg med hverandre, og få barn som vi kan fore med karameller. Jeg gleder meg.

(ti på halv elleve)

Du har potensiale til å være.

grønnsaksbuljong

I tillegg til å være et morsomt ord, er grønnsaksbuljong på vei til å bli hovedingrediensen i mye av maten jeg lager. Anser meg selv for å være et enestående matgeni med formidabel framtid.

Herlig.

shh, don't let them see you

Det sner, det sner, tiddelibom.
Det er det som skjer, tiddelibom.
Nå sner det bare mer og mer,
tiddelibom og huttemegtu.

Jeg har kjøpt en cd. "Ole Brumm og vennene hans". Den kostet 109 kr. Fin måte å bruke 109 kr på.

I Oslos gater ligger det sne.
Rettelse:
hvis sneen hadde lagt seg, hadde det ligget sne i Oslos gater. Men den ligger i hagen vår. Mens jeg skriver oppgave, ligger den i hagen vår og ler. En herlig snelatter.

hm

akkurat.
en test?
nei, du e en test?
hvordan gjør man dette?
grønnsak.

et bilde?
ja.
gjerne.
det.