hvorpå Solveig er på vinmonopolet og møter en kjendis

Jeg sto i kø. En slapsete vårdag i mars, hadde jeg rømt fra folkmasser og grå snø. Stått i rulletrappa ned til den lune atmosfæren på vinmonopolet, sullet rundt blant sterkøl og rødvin akkurat passe lenge til jeg fant det jeg mente jeg lette etter. Sikkert en rødvin fra Rioja-området i Nord-Spania, som jeg oftere enn sjelden ender opp med. Så trasket jeg bort til kassa for å lette trykket på kontoen. Der, foran meg, står ei dame i blå gummistøvler med hvite blomster, mørk regnkåpe og en sammenlagt paraply. Lyse krøller danser mens hun drar kortet i kortautomaten, trykker koden og får et spørsmål:

"Vil du ha kvittering?"
"Sorry?"
"Do you want your receipt?"
"Yes, please. Thank you."

Irsk. Eller skotsk. Hun er fra Irland eller Skottland, og hun går for å pakke vinen i posen før jeg ser hvem hun er. Fionnuala Sherry. Min barndoms heltinne, en engel med fiolin og krus-krøller som førte Norge til seier i Melodi Grand Prix med Nocturne i 1995. Jeg var fortapt, og har vært det siden.

Vi utvekslet ikke et eneste ord. Ingen "ooh, jeg vet hvem du er" eller "uhm, who are you, and why are you looking at me like that?". Ikke ett eneste blikk. Men jeg smilte resten av dagen.