gulv, hvor er du?

På gulvet mitt ligger det masse klær. Kan du tenke deg? Klær! Hvorfor det, ville Mamma spurt. Hvordan kom de dit? Uhm, vet ikke? Noen kastet dem dit? Det kom en ufo fra intet, åpnet luka og dumpet klærne, som tilfeldigvis er i min størrelse, rett på stuegulvet? Det kom noen innbruddstyver som har misforstått konseptet, og ga meg klær i stedet for å ta alt jeg eier og har?

Etter å ha tråkket en sti i flere dager for å komme til kjøkkenet (en sti som nå begynner å bli ganske fin og tydelig. Turist- (et anagram for tursti)foreningen: jeg kan leies som stitråkker), betyr det ikke lenger så mye hvordan klærne kom seg på gulvet. Det kommer ingen tyver eller ufo-menn og legger dem pent sammen i skapet mitt. Jeg må gjøre det selv. Resultat: hei bloggen.

ønskereprise, til Stine

En bolle med gule sitroner

Jeg er helt alene i hele ditt hus
Og du sover

Jeg har aldri følt meg så lykkelig alene

rommet er gult
det står et akvarium i det ene hjørnet
du klarer aldri å holde tritt med algeproduksjonen
men det er du

og bare du
som har en bolle med gule sitroner midt på bordet

pustelydene går opp og ned
sakte
som når du ruller en klinkekule over et bord
taket er blått, overalt er det stjerner jeg
ligger å ser på hele universet

hele universet og en bolle med gule sitroner
plukket rett fra tanken om å ikke ha det bedre enn man har det akkurat nå

for akkurat nå er jeg lykkelig alene i hele ditt hus
og du sover