Det kjennes ut som om hele kroppen har grått. Minst en time. Hele meg er gråte-sliten. Men jeg har ikke grått. Jeg har syklet til jeg ikke klarte å sykle mer. Da tenkte jeg, at nå kan jeg gå litt. Så syklet jeg videre. Uten å gå.
Lånet fra lånekassen har kommet. Det var godt, for nå har jeg ikke nok penger til å gå på IKEA. Langt mindre til å kjøpe det jeg skal kjøpe til skolen. Men fjoh, nå går det bra. Premenstrualiteten sank tre hakk etter det. Nå må jeg bare mote meg opp til jeg skal være sint på mannen som solgte meg en fancy sykkelpumpe, og sa at den passet til alle sykkelventiler. Alle utenom de tre forskjellige jeg prøvde den på, visstnok, for hjulet mitt er hvertfall fortsatt nesten flatt. Håper han ikke begynner å forklare det som om jeg var jente 14, blond, slank kropp, nydelig i bikini og stokk dum. Da vet jeg ikke hva jeg kommer til å gjøre.
I Oslo går bakkene bare oppover.
tirsdag, august 22, 2006
lørdag, august 19, 2006
min lille croissant
Krajst. Ny skole, nye mennesker, ny kantinemat. Gratis markeringstusj med sidemarkeringslapper inni, gratis plasttermokopp og gratis kaffe. Skolestart er slett ikke verst, så lenge man ikke kommer for sent. Jeg sykler til skolen. Fort. Jeg blir svett, men jeg rekker det. Spinning fast, fast, fast. Elin har laget croissanter. Nå skal jeg spise dem.
søndag, august 13, 2006
template
Det er stille før stormen. I dag regnet det popcorn. Når jeg strammer hestehalen, brytes tanketrådene. Sammenhengen mellom tankene står og faller på hårets ufrivillige dragning mot et ukjent element. Så blir det svart. Det blir ofte det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
