info 2

Oscar vil helst ikke gå på do når kassen er skitten.

info

Oppdagelse: når jeg skriver på bokmål blir jeg kjedeligere.

gulv, hvor er du?

På gulvet mitt ligger det masse klær. Kan du tenke deg? Klær! Hvorfor det, ville Mamma spurt. Hvordan kom de dit? Uhm, vet ikke? Noen kastet dem dit? Det kom en ufo fra intet, åpnet luka og dumpet klærne, som tilfeldigvis er i min størrelse, rett på stuegulvet? Det kom noen innbruddstyver som har misforstått konseptet, og ga meg klær i stedet for å ta alt jeg eier og har?

Etter å ha tråkket en sti i flere dager for å komme til kjøkkenet (en sti som nå begynner å bli ganske fin og tydelig. Turist- (et anagram for tursti)foreningen: jeg kan leies som stitråkker), betyr det ikke lenger så mye hvordan klærne kom seg på gulvet. Det kommer ingen tyver eller ufo-menn og legger dem pent sammen i skapet mitt. Jeg må gjøre det selv. Resultat: hei bloggen.

ønskereprise, til Stine

En bolle med gule sitroner

Jeg er helt alene i hele ditt hus
Og du sover

Jeg har aldri følt meg så lykkelig alene

rommet er gult
det står et akvarium i det ene hjørnet
du klarer aldri å holde tritt med algeproduksjonen
men det er du

og bare du
som har en bolle med gule sitroner midt på bordet

pustelydene går opp og ned
sakte
som når du ruller en klinkekule over et bord
taket er blått, overalt er det stjerner jeg
ligger å ser på hele universet

hele universet og en bolle med gule sitroner
plukket rett fra tanken om å ikke ha det bedre enn man har det akkurat nå

for akkurat nå er jeg lykkelig alene i hele ditt hus
og du sover

imagination, where did you go

Det er søndag og jeg kommer ikke inn i hodet mitt. Plutselig står jeg på utsiden av multitasking og virtuelle verdener med et spørsmål blinkende rosa og neonlyst bak øyelokkende: Er det feil å bli stressa når jeg ikke har mobilen med internett, dataen og DS'en innenfor rekkevidde mens jeg ser på tv?


Jeg vet svaret. Jeg visste svaret før jeg spurte. Man vet som oftest svaret på spørsmål i neonlys. Ja. Det er feil. Så kommer neste spørsmål. (Hva gjorde man før når man ikke hadde mobil, tv, internett og DS?) Jeg vil ikke høre det. Egentlig, for det kommer med en tvangsdefinisjon av selv. "En stillhetsredd nattøgle som ikke kan leve uten en oppkobling til ett eller annet." Skulle ønske jeg ikke kjente meg igjen i det.


Så hva gjør man? På en søndag?

listan

(At bloggen sletter alt jeg har skrevet er bare litt irriterende.)

I julegave av min gode venninne Ida (hjerte) fikk jeg en bok som var delvis skrevet og delvis uskrevet. Hva er bedre enn et prosjekt du ikke trenger å starte, men bare fullføre (bortsett fra et prosjekt du kan starte, men ikke trenger å fullføre. Gru over all fullførelse.)? Fordi jeg, av copyrightsmessige årsaker, ikke kan (les: tør) ta bilde av omslaget og legge det ut så hele verden (les: de tålmodige sjelene som leser disse livsfragmentene)får se, henter jeg det fra internett, fra andre som har gjort det før meg. (Parentesbloggen.) Hah. Do not kill det messenger. Ikke det at det egentlig utgjør en forskjell, bla, bla, bla, jeg eier ingen ting, og har ikke kommet på den fantastiske ideen om å brette mitt liv ut i lister.

Så nå skal jeg skrive lister. Jeg er godt utrustet med lister i blodet etter god opplæring helt fra jeg var stor nok til å begynne å forstå hva verden dreide seg om (takk mamma). "Listan" brukes, av grunner som igjen har copyrightsmessig opphav, bare som en inspirasjon. Oppdager nå at copyright visstnok er veldig viktig for meg. Hvorfor? Ingen aning. Eller 7. bud.

Derfor: ny kategori introduseres herved (trommevirvel, kongen, champagneflaske, rødt silkebånd og en absurd stor saks):

"Listan - mitt liv i listor"

2011

Tjueelleve.
Totusenogelleve.

Usensurert - 2011.
Når du snakker, skal jeg lytte.
Når du lytter, skal jeg snakke.
Og innimellom skal jeg lage kaos av ingenting.