Jeg har vært på biologiforelesning igjen, og nå har jeg funnet ut hvorfor jeg ikke klarer studiet mitt. Jeg er ikke motivert. Før trodde jeg det var en sånn ting som man bare sa fordi man ikke gadd å gjøre skolearbeid. Det er ikke det. Det er nesten fysisk og psykisk umulig for meg å gjøre oppgavene til rett tid. Å begynne på dem er en ting, men å gjøre dem ferdig går ikke. Det er en sperre, et svart speil som sender meg tilbake og fester meg fast i stedet Hvil, hvor man er konstant trett og ikke klarer å se det positive i så veldig mye. Der er jeg.
Mitt liv er som en forkjølet utgave av Hotel California, hvor det er hakk i plata, og ingen slår i spilleren for å få sangen til å gå videre.
"You can come every time you like, but you can never leeeaaave, but you can never leave, but you can never leave, but you can never leave."
Men.
Det er alltid et men.
Det er egentlig bare skolen som er nedtrykksfaktoren. Og at jeg begynner å få problemer med doble konsonanter og orddeling. Hva skjer i verden?
Positive ting i dag:
- elin
- mitt elskelige bofellesskap
- tanken på jul
- renates bursdag
- gaven fra Ole
- hvitløksbrød
- nattasang (snart)
Jeg gleder meg til jul.
GRATULERER MED DAGEN, RENATE!
Nu kan du kjøp hele polet om du vil!
Gla i dæ!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
D kan jo vær at tåka har noe å si. D virka grått, men d e jo fordi d faktisk e grått. Har alltid hatt problema me orddeling og doble konsonanta, hvis d hjelp. Gla i dæ! Jul->hjem->Astrid:)
Oj! og gratulerer med dagen Renate! Håpa du får en frihetsfylt dag med mye stearinlys og bamsemums! (håpa også du lika bamsemums da.)
Legg inn en kommentar