prefiks

Lykke sier han. Lykkeprosjekt, og hun biter i stykker alle neglene til blodranden er blottet og alle kan se. Ikke noe foran. Ikke noe etter. Kaffen blir kald. Lykke, hvisker det inni hodet hennes. Ordet spretter fra hjernehalvdel til hjernehalvdel, brøyter seg gjennom rustne rør og tette tankebaner, lykkelig skal du være, langt inni marg og bein, inni marg og bein, lykkemargogbein. Lykke. Inn. I. Marg. Og. Bein. Hun våger seg utpå: Lykke? Han ser på henne som om hun ikke er der. Så går han. Hun står alene igjen med konflikt i magen og et urolig ord som skriker henne i øret.